Om varme gølv, og varme ører

bilder_blogg_naasamannen

 

«Skar du uansett rette av gulvet så er detta billigere», ropte Nåsamannen. «Og varmen vil få myyye større flate å spre seg på, sjøl om du kan ha større millomrom millom varmematten». Snøføyka stod rundt huggu på Nåsamannen i ytterdøra, men han enset ingenting. I bare føtter stod han der i gangen, og hylte ut råd om både varme føtter og sine uforklarlige varme ører. Opp og ned stien til huset gikk både gamle og unge i det samme tråkket for å høre hva Nåsamannen mente om elektrisk oppvarming, varmestyring, etterisloering og om det var dødfødt å legge opp veastabelen etter St. Hans. Han hadde egentlig ikke bedt om all denne oppmerksomheten, men etter at han hadde kommet over en ny type varmekabel på starten av 90-tallet, hadde det bare blitt slik. Han visste hvordan folk skulle holde seg varm på vinter´n, men ikke hvorfor han sjøl alltid var så fordømt varm på øra.

 

«Jo takk for det, og god jul sjøl. Og varmepumpe kan du bare driit i, fyr heller opp beina, det er der du kjinner varmen!». Pumper hadde alltid irritert Nåsamannen. Sykkelpumper mest, han fant aldri noen som virkelig passet til ventilen på den gamle sykkelen, men også nasjonens fascinasjon for varmepumper var for ham ganske uforståelig. Stygge var de å sjå på, sjøl om de både ble rosemalt og gjemt bak ei potteplante. Nei i hans verden var det hele veldig enkelt, strøm på og strøm av. Solide saker som varer i åresvis, med jevn varmefordeling over hele huset og rask varme. Lett å rulle ut, lett å legge, tilpasses alle underlag og pent å sjå på, ja for som folk sa «du ser jo itte en dritt anna enn gølvet ditt».

 

bilder_blogg_naasamannen2

Vinter´n for to år sia hadde Nåsamannen kurert susing i øra på omtrent halve bygda. Det hadde starta hos Åsa som så hadde klaga sin nød nede på butikken. Det viste seg etter hvert at det var flere bygdinger som var plaga med det samme, bortsett fra når de sov eller var ute. Ei stund hadde de alle prøvd å gå med lue inne da det så ut til å fungere ute, men susinga var der fortsatt sjøl om den var litt mer dempa. Det tok itte lang tid før folk skvatt over brøytekanta, og satte kursen mot det lille hvite huset på toppen for gode råd. Der oppe stod Nåsamannen bøyd over en kveil med varmekabel, en såkalt hyllevarmer som var vond å bli kvitt, og den skulle han nå bruke til et eget oppvarma utendørsbasseng. Nåsamannen hadde funnet en måte å «låne» litt strøm fra kommunen på, om han bare kom seg opp i masta, og husket hva som var pluss og minus. Med halve bygda som tilskuere skvatt han opp i stålkonstruksjonen som et lite ekorn. Hvis du da ser for deg et ekorn uten hale, med store grå vadmelsbukser, islender og gamle skisko med ståltupp. Det viste seg at disse mastene var alt annet enn gamle bilbatterier, og at det som var minus antagelig var noe nærmere pluss. Folk som så det tett på beskreiv det mer som engelen Gabriel i V-stil der Nåsamannen dro av gårde og itte akkurat satte noe perfekt nedslag oppi skråningen. Etter forholda gikk det bra, bortsett fra noe så jævelsk prikking i begge øra. Og i tillegg til å ha overlevd så viste det seg at Nåsamannen igjen hadde utrettet et aldri så lite mirakel på sin ferd mot snøfonna til Andersen. I hvert et hus i hele bygda var det nå heeeelt stille. Itte susing, bære stille og koselig knitring fra kaminen.

bilder_blogg_naasamannen3

 

«Har du varme i gølva og en liten veastabel bak huset, ja da har du alt du trenger for å holde vinter´n unna», mumlet Nåsamannen i det narkosen begynte å sette inn. Det viste seg at det som hadde vært en såkalt overligger fra sesongen i fjor, nå hadde blitt en «underligger» på Nåsamannen, og det krevdes et kyndig kirurgisk inngrep fra bygdas lege for å finne igjen litt kabel på avveie. Og slik hadde det blitt i den lille bygda. Man hadde grunnvarmen  i gølva og tok kuldetoppa med godt tørka blandingsved til fyring. Så godt isolert som alt nå var blitt var det itte behov for noe mer, i normale hus for normale folk.

Snakk med din elektriker.

http://www.thermo-floor.no/produkter/tf-varmefolie